Du kom til verden så liten som få,
men hjertet vårt var det ikke vanskelig å nå.
Da du smilte til meg for aller første gang,
så smeltet jeg fullstendig, og følte umiddelbart en trang.
En trang til å se deg glad og til å beskytte deg,
og det skulle ingen i verden få nekte meg.
Men det var ikke meningen du skulle få det så lett,
og jeg kan se på deg at du er både sliten og trett.
Det er vanskelig å late som om alt er tipp topp,
for når det blir for mye, da sier det rett og slett “stopp”.
Det er til tider veldig slitsomt for både deg og oss,
men sammen skal vi forsøke å slåss.
Vi har jobbet lenge med å finne en forklaring,
og det er frustrerende at det er en diagnose med så lite erfaring.
Men ingen med denne diagnosen er like,
og sammen skal vi forsøke å få til dager som er solrike.
❤️