Idag skulle Ellie på avlastning igjen, og jeg hadde sett frem til en hel kveld og natt uten bekymringer. Det er rart hvordan man kan glede seg til at barnet sitt skal bort, når man elsker henne over alt på jord. Men de pusterommene gjør at jeg har mer energi til henne ellers. Merker faktisk at jeg har mer lyst til å tulle og herje med henne (som hun elsker at jeg gjør). Vi har alltid litt ekstra å gi når vi har fått et lite pusterom, og dermed fått ladet batteriene.
Derfor må jeg innrømme at det var veldig skuffende å komme frem til avlastningen, og så få beskjeden om at hun ikke skulle være der idag 😳
Sjekket mailen min for å se om det var jeg som surret, men her stod det svart på hvitt 31 juli.
Men kunne jo ikke gjøre annet enn å ta med frøkna hjem igjen, for det var jo ikke noen der til å ta vare på henne.
Det er noe med det psykiske når man er innstillt på en «frikveld», og man finner ut at alt av planer må kanselleres. Må ringe dem imorgen for å sjekke, for heller ikke de andre datoene vi har fått oppgitt var registrert.
Å nei, så kjedelig! 🙁 Skjønner godt at du trenger noen pustepauser innimellom for å orke mer senere.