Noen dager ser man et lite lysglimt i de små tingene. Det kan være at man får et uventet smil fra frøkna, uten at man har måtte jobbe for å få det frem. Og det kan være så enkelt som at det er sol ute. Det er helt klart enklere å reflektere over de positive tingene på dager som er bedre enn andre. Men jeg håper og tror at jeg vil få enda mer pågangsmot mot våren og sommeren.

Dette er tross alt vår nye hverdag. Den kan være utrolig utmattende og vond. Men den kan også tilføre så ufattelig mye kjærlighet.

Det er utagering hver eneste dag nå, og det er bare å innse at dette er vår nye hverdag – og at de fineste dagene dessverre er unntakene.

Det er helt klart viktig å være positiv, men av erfaring ønsker jeg heller å være realistisk. Så får man heller bli positivt overrasket de dagene man blir motbevist.

Det er mange som sier det er slitsomt med små barn – og det kan jeg være helt enig i! Det er ingen konkurranse om å ha den tøffeste hverdagen. Det er så mange andre der ute som har mye mer jobb enn det vi har – uten tvil.

Men så er det noe med det, at man ofte sammenligner seg med de som har friske barn.

Og jeg vet vi ikke skal sammenligne, for vi kommer aldri til å få det livet. Det er bare å slå fra seg den tanken med en gang.

Vi kommer til å bli utslitte, og vi kommer alltid til å måtte passe på henne – konstant.

Hun kan aldri bli sluppet «fri» i et lekeland der vi kan puste ut i en time eller to. Det er bare sånn det er. Dessverre.