Vi har hatt en frihelg, og det var en utrolig hyggelig helg 😁

Lenge mellom hver gang vi får vært ute begge to, og det er helt klart viktig å prøve å være kjærester oppi det hele ❤

Er forberedt på tøffe mandager etter helgene hun har vært på huset. Denne mandagen var vi så heldige som fikk besøk av en venn av Ellie og moren på middag. De leker så godt sammen, og det er så gøy å se hvordan hun responderer til de andre barna nå. Hun elsker jo all oppmerksomheten hun får, og kan le og kose seg. Så denne mandagen ble en veldig positiv opplevelse. Det var godt å få jenta vår hjem igjen – og for første gang klarte hun å vise oss at hun også hadde savnet oss. Vi fikk ikke kun utageringen og sinne mot oss, men vi fikk en hyggelig ettermiddag og kveld.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har savnet at hun skal vise meg at hun er glad i meg. For selv om jeg forstår at jeg er en av de viktigste i hennes liv, så er det vanskelig å huske på det når man ikke får noen bekreftelse.

Men de siste dagene har hun vært veldig kjærlig, og hun har ledd og smilt mye.

Da er det ekstra sårt å sende henne på huset igjen imorgen. Hun vil jo være hos oss, og det er jo helt naturlig.

Mange dager teller jeg ned til hun skal på avlastning, men de dagene man bare koser seg uten altfor mye utagering – de dagene er det ekstra tungt å sende bort den lille jenta si, for hun ønsker jo å være hos meg.

Det er rart hvordan det kan gå så voldsomt opp og ned på dagene. Igår var en veldig fin dag, og til tross for utageringen på kvelden, så syntes jeg dagen var fin. Jeg tenkte for meg selv at man må nesten bare se litt humoristisk på det av og til, og la hun hyle og holde på. Vi får jo ikke endret dette på noen måte, og man tjener helt klart mer på prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Idag når jeg stod opp begynte utageringen med en gang, og jeg kjente at jeg hadde vanskelig for å ikke bli irritert og oppgitt. Det kan jo være en klar sammenheng med at jeg ikke hadde opplevd noe hyggelig med henne før utageringen begynte, men må innrømme at jeg syntes det er litt skummelt at humøret kan snu så fort hos meg. Det er på en måte ikke noe alternativ å «gi opp», og man må jo bare stå i det.

Men til helgen skal vi ha avlastning, og jeg gleder meg veldig til det. Dagen(e) etter avlastning får vi bare overleve på et vis. Vi kan ikke ta sorgene på forskudd, og det er viktig å ikke la skyene skygge over for solen 😁

Nå er det på tide å legge ut et litt hyggelig innlegg. Det er slitsomt om dagen, men vi jobber aktivt med å gi Ellie konstant oppmerksomhet, og da klarer vi kanskje å unngå en «meltdown» eller to. Og vi tar med oss alt det positive vi finner 😁

De siste helgene har vi forsøkt å finne på noe, og det gir et klart utslag i den positive retningen. Tidligere har vi ikke orket tanken på å dra noe sted når hun slår seg vrang. Men vi har funnet ut at det gir oss en veldig tøff helg, med tanke på at utageringen kommer uansett. Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet – og om ikke pågangsmotet er der akkurat den dagen, så får vi iallefall late som det er det 😎

Vi har hatt noen fine dager med frøkna, og jeg kan ikke få beskrevet med ord hvor godt det er for mammahjertet.

Det har vært en tøff periode, og disse dagene trengte vi nå! ❤

Det skal sies at det krever en innsats fra oss, og vi har gått aktivt inn for å gi frøkna konstant oppmerksomhet. Det er mulig vi gjør oss selv en bjørnetjeneste, men akkurat nå er hun for liten til å forstå at hun må klare å vente.