Da er vi på 4 natta med konstant oppvåkninger, og lite søvn. Frøkna våkner opp på dagtid og vil ikke sove mer, og på kvelden er vi nå igang med å roe henne ned allerede 2-3 timer etter hun sovnet. Igår natt holdt hun meg våken av og på fra kl 23 til kl 03. Sovnet igjen kl 4 og sov av og på til kl 6.30. Men selv om hun sover så skal hun hele tiden holde hånden eller ha ansiktet helt inntil oss. Og da sover ikke jeg stort.
Imorgen er det avlastning fra mandag til tirsdag, men regner med jeg må hente henne innen kort tid på kvelden. Hun er så forkjøla om dagen også, så det er jo typisk hvis hun ikke er i form den første dagen vi skal få «barnevakt» på 2 år. Mener ikke å være negativ, men etter 4 netter på rappen med minimalt med søvn – og konstant hylskriking, da er det vanskelig å se lyst på det hele.
Idag var vi på stranda med venner, og alt gikk bra – helt til hun våknet etter ca 30 min i vogna. Hun våkner jo omtrent bare en liten flue suser forbi, så det er ikke rart hun våknet med barn som leker og koser seg omkring. Er tross alt vi som oppsøker sosiale settinger, så vi kan skylde på oss selv. At vi aldri lærer. Men dette er nok en årsak til at vi aldri drar noe sted før frøkna har sovet ferdig på dagen. Og da er man jo «låst» hjemme til kl 13-14 på dagtid, hver eneste helg eller fridag.
Det som skjedde var at vi forsøkte alt for å få til å bli på stranda, men måtte dra hjem med ei hylende frøken, da hun var stuptrøtt. Det var hun resten av dagen, og både samboeren og jeg så på klokka for å telle ned minutter til hun kunne legge seg. Fryktelig og ha ha slike tanker, men de dagene hun ikke sover godt på dagtid er helt pyton. Det er så ufattelig slitsomt, og ingen av oss har det noe hyggelig resten av den dagen. Har forsøkt å tenke tanken at «bare jeg snur tankegangen og tenker at ‘dette blir en fin dag, det er hva man gjør det til selv’ så kanskje det blir litt bedre». Det fungerer dårlig når datteren din hyler og gråter hvis du prøver å gi henne en is, gi henne en kos, eller bare forsøke alt mulig egentlig.
Så da går jeg heller for strategien om å være en realist, og innse at «denne dagen blir tøff. Bit tenna sammen – du kan ta deg en iskald Pepsi Max og drømme deg bort når frøkna sovner» iallefall for et par timer..
Trist å lese at dere har det tøft om dagen, men vil bare minne deg på at ikke alt skyldes diagnosen. Med to «vanlige» barn er også mye av dagen ødelagt hvis ikke dagsovinga blir lang nok. Det ER kjedelig å måtte legge opp dagen etter soving, men det må til for at dagen skal bli bra for alle. Nå vet jeg ingenting om diagnoser som Ellies, men forhåpentligvis blir nattsovinga bedre når hun slutter å sove på dagen.
Håper avlastningen ble gjennomført i natt så du fikk sove ut litt. Søvnmangel er forferdelig 🙁
Tobarnsmamma: Det har du så utrolig rett i! Man glemmer at barn er barn, og at de krever sitt 🙂 Ellie kommer alltid til å sove på dagen, da diagnosen hennes gjør at hun har omvendt døgnrytme. Så trøtt på dagen, og våken om natta :/
Håper også dere får til avlastningen, men uten å være for kritisk (selv om det kanskje kan virke sånn, siden jeg kun har lest bloggen) så hadde det ikke fungert med mine barn heller dersom jeg hadde lagt og deretter dratt. Våre kan fint legges av barnevakter, men det er tøft for de å våkne uten at vi er der, selv om de vet at vi er borte.. Så vi har måtte bruke mye tid på å forklare om og om igjen at selv om mamma og pappa ikke er her når dere våkner, så kommer vi tilbake. Og ikke minst, vi må snakke mye om det i forkant og la de bli trygge på barnevakten på dagtid. Håper dere også etterhvert kan få likemenn å snakke med, evt andre som har barn med diagnoser også om hva som kan funke og ikke funke.
Avlasteren: Takk 🙂 Jeg skal skrive innlegg om dette imorgen, men vi fikk sove en hel natt 😀