La oss være ærlige, alle barn elsker oppmerksomhet. De gjør kanskje også ting de ikke får lov til – nettopp fordi de vet at dette gir dem oppmerksomhet. Det er helt naturlig, og som regel går det heldigvis bra. De blir kanskje lei seg hvis de får kjeft, istedenfor et smil eller en positiv tilbakemelding.
Denne diagnosen gjør at de gjør hva som helst for å få oppmerksomhet. De bryr seg ikke om de får tilsnakk, så lenge de får oppmerksomheten din. Negativ oppmerksomhet er like populært så vel som den positive oppmerksomheten.
Hvis hun ikke får det som hun vil, eller vi ikke gir henne oppmerksomhet der og da, begynner hun med selvskading.
Det kal være å dunke hodet i gulvet, bite på meg eller slå meg og seg selv. Hun skaller ganske ofte hodet inn i mitt. Dette er vondt og se, og jeg blir oppriktig nervøs for at hun skader seg.
Vi har fått beskjed om at det beste er å ikke gi henne oppmerksomhet i disse situasjonene. For det er jo nettopp det hun ønsker å oppnå. Og hvis hun får oppmeksomhet, så vil hun jo fortsette (som barn flest).
Men som mamma klarer jeg ikke å gå ifra Ellie når hun skader seg selv.
Derfor skal vi nå søke om hjelm til henne, så hun slipper å skade seg.
Jeg er usikker om dette er noe hun kommer til å klare å kontrollere senere i livet, men jeg håper og ber om at dette ikke vedvarer, og at vi sammen kan lære alternative metoder for å få ut frustrasjonen hennes på.
Det er ingen som er tjent med en hjernerystelse eller det som verre er. Det er en dyr pris å betale for litt oppmerksomhet, og det er det faktisk ikke verdt.
