Takk for at du er der. Takk for at du har gitt meg tilbakemelding på bloggen, eller at du har sendt oss en SMS/ringt etter vi fikk diagnosen. Takk for at du har oss i tankene, og at du bryr deg.
Jeg vil gjerne bruke dette innlegget til å takke for all støtte og tilbakemeldinger vi har fått. Man tenker kanskje at det ikke er så viktig å sende den sms’en, eller å legge igjen den ene kommentaren – men jeg må innrømme at det var med mye usikkerhet at jeg startet å blogge.
Derfor har det også betydd mer enn dere tror å få tilbakemeldinger på at dere følger med bloggen, og at dere faktisk setter pris på at jeg deler med dere. Det gjør at jeg er glad for at jeg torde å begynne å blogge om den nye hverdagen vår.
Det er tøffe dager, og det er helt klart fine dager. Jeg vet at det av og til er vondt å lese, men igjen så håper jeg også at dere kan sitte igjen med et smil om munnen de dagene som er litt ekstra herlige. For de er der de også. Og disse ønsker jeg å dele mer fremfor noe annet. Men dette er også en ærlig blogg, og derfor må jeg dele både positive oppturer, samt de litt mindre hyggelige opplevelsene. Men det er godt å vite at vi ikke er alene.
Så igjen – tusen hjertelig takk for at du er der for oss.
❤ Veldig hyggelig å få følge dere! ❤
<3