Helgen som var hadde jeg sett frem til i flere måneder, og hadde flere planer. Endelig skulle vi få litt kjærestetid! 😀
Ellie dro på avlastning fredag etter barnehagen, og skulle ikke hjem igjen før mandag etter barnehagen. Dette skulle bli en helg vi skulle tenke på oss selv, og sove ut. Men helsa ville det litt annerledes..
Har ligget rett ut i hele helgen (først idag jeg er nogenlunde oppegående), med både senebetennelse og mage virus (en ulykke kommer sjeldent alene, er det ikke det de sier?) Må jo le litt av det hele, for det går vel ikke ann å ha mer uflaks? Har ikke hatt så mye fokus på meg selv om dagen her på bloggen, men det hjelper ikke at jeg klarte å knekke nøkkelen i døra for litt siden heller. Så det er godt man har litt selvironi oppi det hele. Ellers tror jeg ikke man kommer så langt her i livet (iallefall ikke for denne ulykkesfuglen, haha!).
Men Ellie har iallefall hatt det fint på “huset”, og de har kost seg sammen. Var litt nervøs for oppførselen når hun kom hjem igår, for det første hun gjorde var å hyle og begynne å skalle til meg. Det er ikke kjempekult å bære bort ungen sin foran andre som ser alt dette. Kan jo ikke gjøre annet enn å snakke rolig og late som det ikke gjør noe. Men det sårer veldig at hun “velger” å vise frustrasjonen og sinne fremfor glede over å se meg. Hadde håpet på at hun ville smile og bli glad for å se meg. Men vi har ei annerledes jente, sånn er det bare.
Men det gikk overraskende greit når vi kom hjem, så lenge hun får konstant oppmerksomhet. Jeg sendte en mld igår på telefonen, og da ble den kastet veggimellom. Men det er greit nok, for jeg kan tross alt vente med å sende den meldingen til hun har lagt seg 🙂
