Frøkna har vært syk lenge nå, 3 uker imorgen for å være helt nøyaktig. Det tar på å være hjemme med henne over så lang tid, og hun utagerer mer enn tidligere. Skjønner jo at det blir lange dager for henne også. Og hun kan smile så mammahjertet smelter – for så å bite meg i låret 1 minutt etterpå. Jeg vet hun har en diagnose, og at man ikke alltid vet hvorfor hun gjør som hun gjør. Men jeg klarer ikke å forstå hvordan hun kan le og kose seg i 1 sekund, for så å snu så brått (og da uten at det er noe jeg gjør eller noe annet som skjer).
Til tross for sykdom så er hun veldig glad i å danse og høre på musikk om dagen, og idag klarte jeg jammen i meg å «lure» i 2 små strikk i håret også. Syntes hun er så søt med spenner og strikk i håret – men det er nesten med livet som innsats å få satt de i håret til frøkna 😂 Og de sitter heller ikke lenge i hvis hun blir oppmerksom på at hun har noe i håret heller. Men jeg jobber med saken 😁😍
