* Tid for en oppdatering *

Da var det en stund siden jeg har skrevet på bloggen, og det er rett og slett fordi det ikke har vært prioritering nummer 1.
Det har gått i ett med ferie, jobb og nå også studier.

Det har skjedd mye i det siste, som at frøkna har begynt å si “pysj”, “buss” og “pus”. Det er alltid moro å høre henne snakke, og det gjør at jeg blir mer engasjert i å lære henne å snakke. Vi prøver hele tiden å lage forskjellige lyder, og det er gøy å se hvor stolt hun blir når hun klarer det! 🙂 Hun har også begynt å leke mer med andre barn, og det er moro å se. Hun har begynt å “løpe” så smått, og når hun blir ivrig etter å gå et sted, så går de små bena som aldri før. Alle disse små tingene som andre kanskje tar for gitt, det er en seier for oss. 

Ellers er det mye utagering om dagen, til tross for at vi er godt vant. Tviler egentlig på at man noen gang blir vant til det. Nå har det ikke gått en eneste dag uten at det er meltdowns, og som mamma blir jeg utrolig frustrert. Tenker ofte “kan vi ikke bare ha EN dag der frøkna kan være fornøyd og vi kan unngå de fysiske reaksjonene?”. Jeg tror ofte at jeg har innfunnet meg med at det aldri blir et sånt liv, men når man får et slag eller ei frøken som står og hyler konstant – da innser jeg at jeg så langt derifra har akseptert dette.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Senest igår stod jeg som et spørsmålstegn. Hun hadde badet, og lo og koste seg. Alt var tipp topp, og jeg gjorde henne istand for å legge seg. Så får man plutselig et hode smelt inn i nesa. Hva skjedde? Hadde vi det ikke nettopp så fint sammen? Dette er situasjoner som oppstår til stadighet, og uten at jeg klarer å forstå hvorfor. Det er igjen med på å øke frustrasjonen, og gjør at jeg ikke klarer å avverge situasjonen.

Hun fikk en sparkesykkel som kan brukes med sete (og gjøres om til 5 forskjellige typer, etterhvert som barnet vokser). Den er hun kjempeglad i, og jo fortere den går – jo mer morsomt er det! Denne er ofte med på vei til lekeplassen og til kiwi for å handle litt.

Hun viser tegnet for å “kjøpe” og suser avgårde. Da er det rett inn for å finne seg en handlevogn, for da har hun skjønt at det bare er å legge oppi alt man selv ønsker 😉