Denne helgen har vi vært på besøk hos familien. Veldig koselig å treffes, og alltid en liten utfordring når det kommer til søvnen til frøkna.
Hun har sluttet å sove lenge i bilen, og våkner stadig opp – og her føler jeg det er viktig å presisere at man ikke kan ikke skylde på sjåføren, for jeg kjører relativt rolig 😉
Men hun sovnet da 30 min, og det endte med at hun sovnet igjen like før kl 16. Det klusser jo opp hele søvnen(selv om hun sliter nok fra før av). Så på kvelden ble det da et litt lenger kjør, før hun til slutt sovnet. Da var det jo ikke så mye igjen av kvelden, som igjen gjør at det blir lite sosialt oss kjærester imellom.
Men idag sov hun godt på dagen, og selv om jeg var ekstremt sliten, så var det uaktuelt å sitte inne i over 4 timer i regnet. Når man er sliten og innestengt med en 2 åring som kjeder seg, og en samboer som også er sliten – da kan selv bestevenner bli mindre glad i hverandre. Så den risikoen var jeg ikke villig til å ta en søndag formiddag.
Da ble det til at vi tok en tur på hurmelheihuset på Kolbotn, og der var det lett å se at hun storkoste seg 😁
Jeg må nok jobbe litt med meg selv, ved å slutte å lage begrensninger på hva hun kan og ikke, for til tross for at hun kanskje må ha litt hjelp, så koser hun seg. Og det gir jo henne en mestringsfølelse også, av å stadig oppdage at det er nye ting hun klarer.
Men den dørstokkmila – den er ikke alltid like lett å komme over, og iallefall ikke på en regnfull søndag.
