Da har vi startet året 2019 – og for en start det ble..
Ellie har vært på avlastning fra lørdag til idag tidlig, og vi har fått slappet av og vært bare oss 2.
Det vi ikke hadde forutsett, var at det kom til å være konstant hyling og utagering hele dagen idag. At hun hadde samlet opp litt frustrasjon på disse dagene hadde jeg forutsett, men dagen idag kan virkelig ikke beskrives med annet enn at det har vært den verste dagen noensinne.
Avlastning hjelper oss veldig med å få pusterom, og det er jeg evig takknemlig for. Men etter dagen idag så må jeg innrømme at hvis dagene etter avlastning skal bli som idag – da tar det mer energi enn det jeg har fått. Og da er jo hele poenget borte.
Når datteren din hyler fra kl 9-14, og uansett hva du gjør – så endrer det ingen ting. Det var et lite opphold midt på dagen, før hun var igang igjen med utagering frem til kvelden.
Kan et barn virkelig opparbeide seg så mye «hat» mot egne foreldre, kun fordi de er hos noen andre? Hun er ordentlig sinna på oss, og dette er da måten hun straffer oss på. Jeg klarer virkelig ikke å forstå det. Jeg vet jo innerst inne at hun ikke mener å gjøre livet vanskelig for oss. At det rett og slett ikke er annet enn synd på henne. Dette er jo ikke et valg hun har tatt, og hun skulle jo helt klart ønske å slippe å ha disse vonde sidene hun også. Men idag føles livet rett og slett ut som det er i svart/hvitt. Ingen nyanser å skimte, og ingen lyspunkter i horisonten.
Huff, dette høres tøft ut! 🙁 Men husk at hun nok utagerer mot dere nå fordi hun har mye innestengte følelser som hun ikke har fått ut på avlastningen. Håper dere får et godt nytt år, og finner gode måter å mestre sinnet hennes ❤