Klarer man å holde følelsene sine i sjakk?

Det er rart hvordan det kan gå så voldsomt opp og ned på dagene. Igår var en veldig fin dag, og til tross for utageringen på kvelden, så syntes jeg dagen var fin. Jeg tenkte for meg selv at man må nesten bare se litt humoristisk på det av og til, og la hun hyle og holde på. Vi får jo ikke endret dette på noen måte, og man tjener helt klart mer på prøve å gjøre det beste ut av situasjonen.

Idag når jeg stod opp begynte utageringen med en gang, og jeg kjente at jeg hadde vanskelig for å ikke bli irritert og oppgitt. Det kan jo være en klar sammenheng med at jeg ikke hadde opplevd noe hyggelig med henne før utageringen begynte, men må innrømme at jeg syntes det er litt skummelt at humøret kan snu så fort hos meg. Det er på en måte ikke noe alternativ å «gi opp», og man må jo bare stå i det.

Men til helgen skal vi ha avlastning, og jeg gleder meg veldig til det. Dagen(e) etter avlastning får vi bare overleve på et vis. Vi kan ikke ta sorgene på forskudd, og det er viktig å ikke la skyene skygge over for solen 😁