Frøkna har vært på avlastning i helgen, og jeg kjenner hvor viktig de pusterommene er for meg (og oss). Det er jo ille at det har kommet til det punktet hvor man teller ned dager til hun skal sove borte, men det er nettopp det jeg gjør. Men når hun har vært på avlastningen i en helg – ja, da har jeg også energi og jeg gleder meg til å se henne igjen. Og det er vel nettopp det som er noe av poenget med avlastningen også. Det ligger litt i ordet rett og slett 😁
Når jeg hentet henne i barnehagen idag så stopper hun opp, ser på meg, og fortsetter å trille videre på dukkevognen. Hun passerer meg uten å så mye som å se på meg. Og dette er etter nesten 4 dager uten å ha sett meg. Andre barn løper mot foreldrene sine eller viser at de er fornøyde med å se dem, men sånn er det aldri ved henting av Ellie i barnehagen, og spesielt ikke etter hun har vært på avlastning. Idag hylte hun det jeg kaller for «sinna-hyling» hele veien i bilen hjem. Så kommer vi hjem, og da roet hun seg heldigvis ned ❤ Jeg prøver å være ekstra obs på at hun skal få ekstra nærhet i dagene etter avlastning, for det virker som hun klarer å roe seg mer om natta hvis hun har fått mer nærhet på dagtid. Egentlig ganske logisk, men ikke nødvendigvis så lett å gjennomføre når hun egentlig er langt ifra noen «kose-jente». (Til mammaen’s store frustrasjon 😂).De sier de med denne diagnosen er veldig omsorgsfulle, så jeg håper det kommer litt ekstra koser etterhvert – for nå er hun gnien på klemmene 🙄 Men igjen, da betyr det så mye mer når man får de gode bollekinnene inntil sitt eget ❤
Hun har begynt å lage noen lyder som «ma-ma-ma». Den lille jenta vår kan si mamma på sin egen måte. Og hun kan fortelle oss så mye med tegn-til-tale språket vi bruker. Hun kan be om hjelp, si hun er tørst, sulten, vil ha ny bleie, og den listen er egentlig ganske lang. Hun kan sanger med tegn, og syntes det er kjempe moro hver gang hun gjør seg forstått. Endelig kan vi bygge opp selvtilliten hennes – for hun stråler virkelig hver gang hun lærer et nytt tegn (og det holder å vise henne det en gang – så sitter det!😳😍), og man kan helt tydelig se at hun føler seg stolt. Og det har hun all grunn til å være. Hun er Ellie – den snille, gode, morsomme jenta vår 😍
På Halloween tenkte jeg det var moro at hun skulle få kle seg ut, selv om vi ikke skulle ut å gå selv. Det vi ikke visste, var at ringeklokka sluttet å fungere, så vi fikk kun besøk av 1 gjeng. Så det ble mye godis igjen, og lite action for Ellie. Men hun koser seg alltid når hun får kle seg ut ☺
<3